Gregorius
On The Move
Dogs for Show & fun

NUCH TJURRUPYNTEN'S ZAHRINA ZIPPY, F. 19.09.1999.

 
Da Tikko døde bestemte vi oss for å få en tispe neste gang og vi var jo så fornøyd med de hunden vi hadde kjøpt hos Astrid & Thorbjørn, så valget var ikke så vanskelig med hensyn til oppdretter. (Når man velger å kjøpe 5 hunder av èn og samme oppdretter så er jo grunnen at vi er kjempefornøyde). Tusen takk til Astrid & Thorbjørn.

Zippy er trent i bruks og lydighet. En kjempe familiehund. Våre 3 barnebarn synes det er spennende med Zippy, som er så stor og som de kan klappe og kose med. De er jo mest vant til dvergen som de har selv.

Arja, F. 19.5.1987 (E: Bergsbakken's R Ivan og Sweepstake Conny)

Arja var vår første riesenschnauzer, og med det begynte en strabasiøs, MEN lærerik periode i vårt liv. Som de fleste andre kontaktet vi raseklubben og fikk opplyst hvilke kull som var i vente, på den tiden var det kun to riesen kull, ett i Vestfold og ett i Nord Norge og som førstegangs hundeiere flest valgte vi den korteste veien. Man har jo aldri noen garantier når man kjøper en valp, men vi var unge og ivrige og hadde nok tenkt oss det litt annerledes med vår første hund. Det tok ikke lang tid før Arja bestemte over oss og ikke omvendt. Vi ble med i brukshundgruppa i NSBK, som den het den gangen  (i dag er det gruppe O/A) og det skal sies at der var det veldig mange hjelpsomme mennesker som tok i mot oss på en helt fantastisk måte. Hadde det ikke vært for de i brukshundgruppa tror jeg neppe vi hadde hatt rasen idag. Arja var ikke av den "lette" sorten, hun hadde meninger om det meste og om de fleste, noe hun stadig ga uttrykk for. Da hun var ca. ett år gammel viste hun tenner til oss som om det var den naturligste måte å oppføre seg på. Innbilt svangerskap etter hver løpetid, ja, det er en hund vi i grunnen kunne skrive en bok om! MEN, vi lærte også mye om rasen og etter 3 år tok vi ikke sjansen på å ha henne lenger, da var hun så utagerende og truende overfor oss og barna og DET kunne vi ikke leve med. Så dessverre ble hun avlivet, så altfor tidlig, men vi hadde ingen annen mulighet og med folkene i brukshundgruppa i ryggen så følte vi at det var det eneste rette å gjøre. En hund som knapt nok liker seg selv er jo ikke mye å stole på, men vi gjorde sikkert også mange feil som nye hundeeiere, men i en hund MÅ det være rom for å feile, og det var det ikke hos Arja.